Mottak

Når du registrerer søknaden din, bor du først på Nasjonalt Ankomstsenter. Etter en stund får du plass på et asylmottak. Asylmottak er et frivillig, enkelt og midlertidig botilbud hvor du kan bo mens du venter på svar på søknaden din

Når du kommer til asylmottaket, vil du blant annet få informasjon om

• husregler og praktiske forhold på mottaket
• sikkerhetsmessige forhold — brannvern/sikkerhet
• penger og ytelser/basisytelse
• lokalmiljøet og tilbud i nærheten — inkludert transport, butikker og andre tjenester. 

De som jobber på asylmottaket vil tilrettelegge, veilede og gi deg hjelp hvis du trenger det. De vil også veilede deg i hvordan du selv kan skaffe deg aktuell informasjon fra det offentlige og fra frivillige organisasjoner.

På asylmottaket får du

• en seng - det kan være at du må dele rom med noen andre 
• tilgang til kjøkken
• låne utstyr til små barn, som for eksempel barnevogn, seng, etc. 
• mulighet til å vaske og tørke klær 
• tilgang til internett 
• tilgang til PC/nettbrett på asylmottaket 
• penger (basisytelse) som kan brukes til mat, klær, hygieneartikler, transport
• tilbud om grunnskole for barn fra 6—16 år 
• tilpasset skoletilbud for ungdom mellom 16—18 år
• tilbud om fritidsaktiviteter
• delta i informasjonsprogram om det norske samfunnet

På noen asylmottak vil det være:

• tilbud om barnebase/barnepass for barn mellom 0—6 år
• tilbud om barnehage for barn mellom 1—6 år.

Vi vet ikke hvor lang tid det tar før du skal flytte fra asylmottaket til en kommune.

Nei, du kan ikke velge hvilket mottak du kan bo på. Asylmottak er et frivillig botilbud, og du vil få tilbud om et sted å bo der det er plass.

Hvis du allerede bor i et mottak og ønsker å flytte, er det regionkontoret ditt som behandler søknaden din om å flytte til et annet mottak. Du kan spørre de som jobber på mottaket om hvordan du kan søke. Ikke alle som søker om å flytte, får innvilget søknaden sin.

UDI krever at du har sterke grunner for å flytte, for eksempel at du

• har nær familie i eller i nærheten av det mottaket du ønsker å flytte til
• trenger medisinsk behandling som krever flytting
• har tilbud om jobb eller utdanning som krever flytting
• er nasjonalt og språklig isolert på det mottaket som du søker flytting fra

Du må selv dokumentere behovet du har for å flytte. Det er også viktig at du vet at selv om du kan dokumentere behovet ditt, er det ikke sikkert at du får flytte til det mottaket du ønsker. Det er ikke sikkert det mottaket har en ledig plass til deg, eller det er andre grunner til at det ikke lar seg gjøre. 

Skjema for flytting mellom mottak

• Søknad om flytting mellom mottak (pdf, 573 kB) (bokmål, pdf, 578 kB)
• Søknad om flytting mellom mottak (pdf, 573 kB) (nynorsk, pdf, 573 kB)

Jeg ønsker å flytte tilbake til mottak

Hvis du bor privat og vil flytte tilbake til et mottak, er det ikke sikkert at du kan flytte tilbake til det samme mottaket som du bodde på tidligere. Hvis du ikke får plass i mottaket du bodde på tidligere, vil du få tilbud om plass i et annet mottak.

Hvis du har bodd i mottak tidligere, kontakter du UDI i samme region hvor du tidligere bodde på mottak.

Hvis du ikke har bodd i et mottak tidligere, eller kun har bodd på Nasjonalt Ankomstsenter på Råde, kontakter du Ankomst- og transittenheten (ATE), som vil finne en mottaksplass til deg.

Meld fra om hvor du flytter

Husk å melde fra om hvor du flytter, til politiet der du bor, til UDI og til mottaket. Det er viktig at vi vet adressen din, slik at vi kan gi deg beskjed om saken din.

Ja, du kan bo privat.

Skal du bo privat etter at du har registrert deg på Nasjonalt ankomstsenter?

Hvis du skal flytte til en privat adresse etter at du har registrert deg på Nasjonalt ankomstsenter, skal du gi beskjed om den nye adressen du flytter til. Det må du gjøre før du flytter. Du må gi beskjed til politiet og UDI om den nye adressen din. UDI må vite hvor du er når vi skal sende ut svar på søknad om beskyttelse og annen viktig informasjon. Hvis ikke vi vet hvor du er, behandler vi ikke søknaden din om beskyttelse.

Skal du flytte fra et asylmottak til en privat adresse?

Hvis du skal flytte til en privat adresse må du melde fra til mottaket og til politiet der du skal bo om den nye adressen din. UDI må vite hvor du er når vi skal sende ut svar på søknad om beskyttelse og annen viktig informasjon. Hvis ikke vi vet hvor du er, behandler vi ikke søknaden din om beskyttelse. Husk å merke postkassen din med navnet ditt, slik at brev fra UDI kommer frem.

Du kan ikke ha med kjæledyr på mottak

Fra 15. februar 2024 vil det ikke være mulig å bo med kjæledyr på Nasjonalt ankomstsenter eller i asylmottak.

Dersom du ankommer Nasjonalt ankomstsenter med et kjæledyr, vil du ikke slippe inn for registrering av søknaden din sammen med dyret.

Dersom du kommer til Norge med kjæledyret ditt må du selv sørge for at kjæledyret ditt har et sted å være mens du registreres og bor i mottak. Du må organisere og dekke kostnadene for dette selv.

Dersom du ikke kan skaffe et oppholdssted for kjæledyret ditt må kjæledyret returneres direkte til Ukraina eller avlives. Du er selv ansvarlig for å dekke utgiftene til retur eller avlivning.

Regler for å ta med kjæledyr over grensen til Norge

Hvis du har tatt med kjæledyret ditt fra utlandet, skal dyret ditt kontrolleres på grensen av Mattilsynet. Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyr som kommer til Norge, for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og andre dyr i Norge.

Fra 1. juli 2023 må kjæledyr som kommer til Norge fra Ukraina følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest.

Kjæledyr som kommer til Norge etter 1. juli 2023 og som ikke oppfyller dyrehelsekravene, må oppholdes i karantene som eier må betale, returneres direkte til Ukraina eller avlives.

Du finner mer informasjon om kravene på Mattilsynets nettsider (eksternt nettsted).

Hvis kjæledyret ditt ikke ble kontrollert av Mattilsynet på grensen da du kom, må du ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 med en gang. 

Her kan du finne informasjon på engelsk og ukrainsk om økonomisk støtte fra Dyrebeskyttelsen (pdf, 103 kB).

Det er dyreeier som er ansvarlig for sine egne dyr, som klar hovedregel.

De aller fleste dyr som ankommer Norge fra Ukraina, ankommer ikke i henhold til Mattilsynets retningslinjer og skal derfor i karantene.

Alle søkere som bor i asylmottak og som er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er 175 timer opplæring i norsk og 25 timer opplæring i samfunnskunnskap.

Undervisningen er gratis. Asylmottaket samarbeider med kommunen for å sørge for at alle deltar i undervisningen og legge til rette for transport til undervisningsstedet.

Alternativ mottaksplass (AMOT) er en søknadsordning for de som trenger alternativ til plass i asylmottak. Ordningen innebærer at en kommune påtar seg ansvaret for å gi et botilbud og følge opp personen.

Du kan søke om alternativ mottaksplass hvis du fyller vilkårene for ordningen og har behov for tilpasninger du ikke kan få i et ordinært asylmottak.

Det er også avhengig av at en kommune påtar seg ansvaret for å gi deg et slikt botilbud og å følge deg opp. Det er frivillig for kommunen å ta imot en person på alternativ mottaksplass.

Det går raskere å få svar på søknad om kollektiv beskyttelse enn det tar å få svar på søknad om AMOT. Derfor er det som regel ikke mulig å få AMOT mens man venter på svar på søknaden.

Man kan ikke få AMOT etter at man har fått ja på søknad om kollektiv beskyttelse. Da skal du få tilbud om et sted å bo i en kommune.

Dersom søknaden din blir behandlet som en søknad om individuell beskyttelse, kan det være mulig å søke om AMOT – men du må oppfylle kravene.

Her finner du informasjon om hvem som kan søke og hvordan du søker.

UDI betaler tilskudd til kommunen som har sagt ja til å gi deg et botilbud. Det betyr at det er kommunen som bestemmer hvor mye du kan få i økonomisk støtte. Hvis du har behov for økonomisk støtte, må du kontakte NAV i din kommune.